I dag har det ikke skjedd stort. Jeg hadde en deilig trening, og vi var vel alle ganske fornøyde med dagens trening. Sofie og Tuk gjorde et nytt triks for første gang, og er ganske happy med det!
Etter skolen har vi bare slappet av og speedstacket og spist mat, og jeg tror vel det blir resten av kvelden også. Kanskje vi skal se en film litt senere og slikt også.
I morgen er det siste skoledag i første uke, også er det helg!
Tenker jeg legger opp litt bilder i morgen eller søndag, så vi snakkes :)
Friday, January 29, 2010
28. Januar 2010
Da var det altså blitt torsdag, og denne dagen skulle vise seg å bli litt spesiell, for klokken halv fem skulle vi møtes opp foran den store sirkusbygningen vi bor like ved. Det skulle være generalprøve eller noe på en forestilling, og det var gratis å se for studenter. For det første er det ganske spesielt det at det er en gigantisk bygning som ligger i byen som faktisk er et sirkus. Jeg gledet meg veldig til å se hvordan det var, og også til å se hva for slags sirkus de har her i Ukraina. Da vi kom innenfor var det bare helt fullt av mennesker og alle sto og presset for å komme seg framover i noe som viste seg å være en kø. Villt mye mennesker var det, og da de åpnet dørene føltes det som om jeg skulle inn på en eller annen vill konsert av noe slag, for alle presset og det var ikke lett å holde seg oppegående. Da vi kom oss innenfor forstod jeg plutselig hvorfor alle hadde presset. For selv om sirkuset har ca 1500 sitteplasser, så var det mange fler en det som hadde møtt opp for å se forestilling. Vi slet ganske bra med å finne noe sted å sitte, men tilslutt oppdaget vi at Yuriy hadde holdt av tre plasser til oss, så vi hadde i alle fall noe sted å sitte. Forestillingen begynner, og det er jo ofte slik at åpningsnummeret setter en standard for det vi skal få se, og det gjorde det virkelig her. Åpningsnummeret var en gjeng dansere som ikke var de beste i verden som danset en eller annen form for dans. Det morsomme var at jeg virkelig fikk følelsen av at det var dette jeg tenkte på når jeg tenkte på russisk sirkus. Forestillingen varte og varte, og etter tre timer var det endelig over. Det må ha vært noen av de værste og lengste timene på lenge. De fleste nummerne var bare dårlige, og de som var ok var så lange at de bare ble kjedelige og langdryge. Det var drøyt mange dyrenummer og det tristeste var at sånn ca det beste nummeret i hele forestillingen var et apenummer. Noe annet som også må nevnes er at den nest beste saltoen i showet ble gjort av en hund. En siste ting som bare må nevnes var geitenummeret som var nesten i slutten av forestillingen. Det varte i en rundt 15 minutter og besto av at en haug geiter gikk rundt og gjorde som de ville. Trenerne fikk de virkelig ikke til å gjøre noe som helst, og det var vondt og pinsomt å sitte og se på det. Jeg skulle gjort så mye for å bare transportert dere dit alle sammen så dere kunne fått sett hvor dårlig det går an å gjøre noe.
Etter forestillingen gikk vi og spiste litt pizza også hjem for å sove. Nok en dag over, og nok et innlegg over. Vi snakkes!
Etter forestillingen gikk vi og spiste litt pizza også hjem for å sove. Nok en dag over, og nok et innlegg over. Vi snakkes!
Wednesday, January 27, 2010
27. Januar 2010
Klokken 16.55
Føttene mine gjør vondt. Jeg har gått og stått det aller meste av tiden siden klokken var halv ni på morningen i dag, og mine føtter og jeg er ikke bestevenner så de har bestemt seg for å være plattfot. Dette gjør at det gjør ganske vondt å stå så lenge som det jeg gjør hver dag nå. Skolen varer jo fra klokken 9 til 1og det er jo egentlig ikke meningen at man skal ta seg pauser, så jeg prøver jo så hardt som mulig å bli stående og sjonglere hele tiden. Det er ganske krevende både for ben, armer og skuldre å stå så lenge, men man kommer inn i en slags rytme som gjør at det hele bare fungerer veldig bra.
I dag hadde jeg med meg musikk til å ha på ørene og det gjorde teknikktreningen enda enklere en det den var i går. Det var faktisk helt ok å stå og kjøre 5 ballers kaskade i rundt 45 minutter og det føles virkelig deilig å merke at mønseret blir bedre bare etter et par dager.
Da skolen var slutt dro Petter, Gustaf og jeg ned til byen med noen fra skolen mens Bjørn, Tuk og Sofie reiste rett til nettkafeen. Da vi kom hjem fra byen fant vi nettgjengen sitte på rommet sitt, og de hadde visst ikke funnet noe nett på nettkafeen, men da de kom hjem hadde de brått funnet internett her hvor vi bor, så om det fortsetter å være der så er jo det deilig. Nå sitter jeg her og har nettop spist en liten sjokolade for å få litt energi og tenker vel egentlig bare å slappe av og hygge meg med et spill eller noe resten av kvelden!
Johannes logger av, og skriver igjen i morgen. Takk for nå.
Føttene mine gjør vondt. Jeg har gått og stått det aller meste av tiden siden klokken var halv ni på morningen i dag, og mine føtter og jeg er ikke bestevenner så de har bestemt seg for å være plattfot. Dette gjør at det gjør ganske vondt å stå så lenge som det jeg gjør hver dag nå. Skolen varer jo fra klokken 9 til 1og det er jo egentlig ikke meningen at man skal ta seg pauser, så jeg prøver jo så hardt som mulig å bli stående og sjonglere hele tiden. Det er ganske krevende både for ben, armer og skuldre å stå så lenge, men man kommer inn i en slags rytme som gjør at det hele bare fungerer veldig bra.
I dag hadde jeg med meg musikk til å ha på ørene og det gjorde teknikktreningen enda enklere en det den var i går. Det var faktisk helt ok å stå og kjøre 5 ballers kaskade i rundt 45 minutter og det føles virkelig deilig å merke at mønseret blir bedre bare etter et par dager.
Da skolen var slutt dro Petter, Gustaf og jeg ned til byen med noen fra skolen mens Bjørn, Tuk og Sofie reiste rett til nettkafeen. Da vi kom hjem fra byen fant vi nettgjengen sitte på rommet sitt, og de hadde visst ikke funnet noe nett på nettkafeen, men da de kom hjem hadde de brått funnet internett her hvor vi bor, så om det fortsetter å være der så er jo det deilig. Nå sitter jeg her og har nettop spist en liten sjokolade for å få litt energi og tenker vel egentlig bare å slappe av og hygge meg med et spill eller noe resten av kvelden!
Johannes logger av, og skriver igjen i morgen. Takk for nå.
26. Januar 2010
Første tirsdag i Ukraina og andre dag på skolen. Det er også siste dag Søren og Rasmus er her med oss, så vi har vært ute og spist middag med de nå i kveld. Resten av dagen har også vært fin. Vi startet tidlig og kom oss til skolen for å starte å trene. Treningen gikk veldig bra, og det var ganske så enkelt å holde energien oppe selv om man kun gjorde enkle, små og ganske så kjedelige øvelser for å trene opp teknikken. Jeg merker allerede at man virkelig kan få til en god del på disse tre månedene så lenge man virkelig holder på og klarer å presse seg selv til å holde ut. Etter skolen dro vi hjem for å slappe av og spise mat, og vi spiste litt rester fra dagen i forveien. Etter en liten stund kom Tuk og Bjørn inn på rommet til Petter, Gustaf og meg og vi trente litt på Speed Stacking. Det er overraskenede gøy, og jeg tror vi kommer til å bli ganske så gode om vi fortsetter som vi gjør nå alle disse tre månedene.
Klokken halv 7 skulle vi møte Søren og Rasmus, men det tok litt lenger tid å gå en vi forventet, så vi kom noen minutter for sent. Grunnen til at det tok så lang tid er det at ca 95% av alle fortau er fulle av is, slik at man nesten ikke kan gå på de. Man er nær ved å falle hele tiden, og det er ganske så tungt å gå forhåndsvis lange strekninger på speilblank is.
Restauranten vi skulle spise på var en gammel båt som var pusset opp og omgjort til spisested, og vi spiste deilig mat og fikk deilig drikke. Vodkaen var ikke helt noe for meg, men de andre likte den veldig godt. Etter mat og dessert gikk vi til en bar for å ta en øl. Jeg drakk en cola i steden, og var ganske så trøtt, så jeg sovnet liggende med hodet på kameraveska mi. Tilslutt tok vi avsted fra baren og sa farvel til Søren og Rasmus og kjørte med hver vår taxi hjem. Det var veldig godt å ha Petter i taxien for sjåføren var ikke helt sikker på hvor det var vi skulle så han endte med å sitte og prate til med på russisk, noe jeg ikke forstår mer en et par ord av. Petter derimot forstår litt mer og fikk svart og forklart hvor det var vi skulle, slik at vi kom oss hjem. Nå er det natten og man skal sove, så vi får snakkes en annen dag.
Store klemmer fra Johannes til alle dere der hjemme i Danmark og Norge og overalt hvor dere er alle jeg er glad i. Jeg savner dere!
Klokken halv 7 skulle vi møte Søren og Rasmus, men det tok litt lenger tid å gå en vi forventet, så vi kom noen minutter for sent. Grunnen til at det tok så lang tid er det at ca 95% av alle fortau er fulle av is, slik at man nesten ikke kan gå på de. Man er nær ved å falle hele tiden, og det er ganske så tungt å gå forhåndsvis lange strekninger på speilblank is.
Restauranten vi skulle spise på var en gammel båt som var pusset opp og omgjort til spisested, og vi spiste deilig mat og fikk deilig drikke. Vodkaen var ikke helt noe for meg, men de andre likte den veldig godt. Etter mat og dessert gikk vi til en bar for å ta en øl. Jeg drakk en cola i steden, og var ganske så trøtt, så jeg sovnet liggende med hodet på kameraveska mi. Tilslutt tok vi avsted fra baren og sa farvel til Søren og Rasmus og kjørte med hver vår taxi hjem. Det var veldig godt å ha Petter i taxien for sjåføren var ikke helt sikker på hvor det var vi skulle så han endte med å sitte og prate til med på russisk, noe jeg ikke forstår mer en et par ord av. Petter derimot forstår litt mer og fikk svart og forklart hvor det var vi skulle, slik at vi kom oss hjem. Nå er det natten og man skal sove, så vi får snakkes en annen dag.
Store klemmer fra Johannes til alle dere der hjemme i Danmark og Norge og overalt hvor dere er alle jeg er glad i. Jeg savner dere!
Monday, January 25, 2010
25. Januar 2010
Klokken 19.07
Teknobeaten går og går i bakgrunnen. Det lukter røyk over det hele og jeg har nettop drukket en liten kanne med te. Foran meg sitter Bjørn og leser blogginnlegget om gårsdagen og det er ganske så deilig å slappe av litt på en av byens kafeer. Dette har vært nok en spennende dag. Ekstra spennende var det å se skolen man skal trene på de neste månedene for første gang! Dagen startet med at jeg våknet enda en gang etter en natt med mye våketid pga kulde og jeg skulle til å legge meg igjen da jeg så at gustav åpnet øynene. Plutselig hørte jeg fra Petter "shit, det er kaldt" og ja, det var ganske så kaldt der inne på rommet vårt på morningen. Men det var også utrolig deilig å se solen som sto opp, og man var våken på en to tre og klar for en ny dag!
Etter frokost og litt surr kom vi oss da avgårde litt for sent, og vi hadde regnet med rundt 15 minutter gåtid til skolen. Det vi ikke hadde regnet med var at alle fotgjengerfelt skulle være fulle av is slik at man måtte gå helt sinnsykt forsiktig samme hvor det var man skulle! Vi brukte altså litt lenger tid en forventet og kom noen minutter for sent til skolen, men det var ikke noe problem, for vi var heldigvis ikke sist, og lærerne virket ikke som om hadde dukket opp enda. Etter en liten stund kom vår sjongleringslærer inn døren, og det var virkelig spennende å endelig treffe denne mannen som man har hørt så mye om. Etter litt introduksjon og det som skal til fikk vi beskjed om å bare trene slik vi pleier denne første dagen, slik at Yuriy kunne se hva vi holdt på med og hva det var vi trengte mest å trene på i løpet av tiden her! Det var utrolig kult å få små korreksjoner og tips av han, og det skal bli utrolig spennende å se hvor mye man forbedrer teknikken sin i løpet av de tre månedene man skal være her!
Da de 4 skoletimene var over tok vi avsted til et marked som lå et lite stykke unna! På veien spiste vi litt på en restaurant, og det var spennende å prøve litt Ukrainsk mat. Tror nok jeg skal klare å spise litt forskjellig mens jeg er her nede. Det var ikke bare jeg som syns det var spennende, så alle endte opp med å ha kjøpt alt for mye mat og vi slet virkelig med å gjøre bordet tomt for mat før vi dro. Avsted til markedet! Utemarket er en fin ting det. Spesielt når det ikke er rundt 15 minus og iskald luft med litt vind her og der, noe det uheldigvis var i dag. Vi hadde det virkelig bare enormt kaldt, og brukte så liten tid som mulig på å skaffe gryter og stekepanner og det man trenger for å få et kjøkken til å fungere før vi gikk hjemover og følte vi når som helst kunne fryse fast til bakken. Man kom hjem og slappet av litt, og nå er jeg her.
Det vil si at det ikke har skjedd stort mer i dag. Vi skal vel snart pakke ned maskinene og gå tilbake til de andre der hjemme for å lage litt middag og slappe av før man sover litt også tar avsted til skolen igjen.
Så det var alt fra i dag! Vi snakkes!
Teknobeaten går og går i bakgrunnen. Det lukter røyk over det hele og jeg har nettop drukket en liten kanne med te. Foran meg sitter Bjørn og leser blogginnlegget om gårsdagen og det er ganske så deilig å slappe av litt på en av byens kafeer. Dette har vært nok en spennende dag. Ekstra spennende var det å se skolen man skal trene på de neste månedene for første gang! Dagen startet med at jeg våknet enda en gang etter en natt med mye våketid pga kulde og jeg skulle til å legge meg igjen da jeg så at gustav åpnet øynene. Plutselig hørte jeg fra Petter "shit, det er kaldt" og ja, det var ganske så kaldt der inne på rommet vårt på morningen. Men det var også utrolig deilig å se solen som sto opp, og man var våken på en to tre og klar for en ny dag!
Etter frokost og litt surr kom vi oss da avgårde litt for sent, og vi hadde regnet med rundt 15 minutter gåtid til skolen. Det vi ikke hadde regnet med var at alle fotgjengerfelt skulle være fulle av is slik at man måtte gå helt sinnsykt forsiktig samme hvor det var man skulle! Vi brukte altså litt lenger tid en forventet og kom noen minutter for sent til skolen, men det var ikke noe problem, for vi var heldigvis ikke sist, og lærerne virket ikke som om hadde dukket opp enda. Etter en liten stund kom vår sjongleringslærer inn døren, og det var virkelig spennende å endelig treffe denne mannen som man har hørt så mye om. Etter litt introduksjon og det som skal til fikk vi beskjed om å bare trene slik vi pleier denne første dagen, slik at Yuriy kunne se hva vi holdt på med og hva det var vi trengte mest å trene på i løpet av tiden her! Det var utrolig kult å få små korreksjoner og tips av han, og det skal bli utrolig spennende å se hvor mye man forbedrer teknikken sin i løpet av de tre månedene man skal være her!
Da de 4 skoletimene var over tok vi avsted til et marked som lå et lite stykke unna! På veien spiste vi litt på en restaurant, og det var spennende å prøve litt Ukrainsk mat. Tror nok jeg skal klare å spise litt forskjellig mens jeg er her nede. Det var ikke bare jeg som syns det var spennende, så alle endte opp med å ha kjøpt alt for mye mat og vi slet virkelig med å gjøre bordet tomt for mat før vi dro. Avsted til markedet! Utemarket er en fin ting det. Spesielt når det ikke er rundt 15 minus og iskald luft med litt vind her og der, noe det uheldigvis var i dag. Vi hadde det virkelig bare enormt kaldt, og brukte så liten tid som mulig på å skaffe gryter og stekepanner og det man trenger for å få et kjøkken til å fungere før vi gikk hjemover og følte vi når som helst kunne fryse fast til bakken. Man kom hjem og slappet av litt, og nå er jeg her.
Det vil si at det ikke har skjedd stort mer i dag. Vi skal vel snart pakke ned maskinene og gå tilbake til de andre der hjemme for å lage litt middag og slappe av før man sover litt også tar avsted til skolen igjen.
Så det var alt fra i dag! Vi snakkes!
24. Januar 2010
Klokken 21.12
Nå sitter jeg her. I sengen min i rommet der jeg skal bo i de neste tre månedene. Det føles merkelig, men også utrolig deilig! Allerede etter under en dag her så liker jeg meg utrolig godt. Mye av det kan ha med å gjøre at jeg er sammen med 5 fantastiske mennesker som det skal bli spennende å bo med og bli bedre kjent med i den kommende tiden.
Vi bor 3 personer per rom her, og er 6 mennesker på tur, så vi bor i to rom.
Men for å ikke ta det siste først vil jeg hoppe tilbake til starten av dagen i dag!
Jeg stod opp klokken 5 og var lys våken som jeg alltid er når jeg skal ut og reise.
Nervene var på plass og det var deilig å ha noen å si farvel til hjemme i leiligheten når man skulle dra. Jeg overlot leiligheten til Max og reiste avgårde til flyplassen hvor jeg kjøpte meg litt frokost før jeg traff på de andre. Alle var småtrøtte og smånærvøse da vi tilslutt satte oss på flyet etter et par timer med passkontroller og det som var, så det var deilig å kunne slappe av de to timene som flyturen tok. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at det var -20 grader utenfor, og det var logisk nok ganske kaldt når vi gikk ut av flyet og inn i en liten buss som fraktet oss til flyplassen. Passkontrollen gikk bare bra, selv om den ble betjent av enormt sure mennesker som satt og så stygt på deg når du ga dem passet ditt. Vi prutet oss ned til å betale 40 euro for en minibuss og satte oss ned på vei inn til Kiev og her begynner det å bli spennende!
Alle bygningene rundt her er helt fantastiske! De er ganske stygge på sin måte, men likevel, i mine øyne i alle fall, utrolig pene. Det var mye spennende arkitektur og bruk av farger som jeg likte veldig godt. Men det aller morsomste med denne bilturen må ha vært en trailer vi kjørte forbi! På traileren stod det nemlig "drikk heller Farris" med bilde av en farrisflaske under. Hva en farristrailer fra Norge gjør i Ukraina er et godt spørsmål, men det er jo også et godt spørsmål vi ikke får svar på noen gang. Vi kom oss inn til byen og fant cafeen der vi skulle møte våre to gode lærere fra København, Rasmus og Søren. Denne cafeen må være en av de mest harry cafeene ever. Speil overalt, tver som viste motevisninger og fløyel som tak! Vi må heller ikke glemme den catchy bakgrunnsmusikken som spilte hele tiden!
Etter litt mat og en kopp te tok vi et par taxier opp til der vi skulle bo, og det var noe jeg hadde gledet meg til å se. Jeg hadde hørt så mye: at det skulle være masse kakkerlakker, være iskaldt, være stygt som søren også videre også videre. Det viste seg å være et ganske ok sted. Det er et leilighyetskompleks med 10 etasjer hvor vi bor i 8. etasje i henholdsvis leilighet 57 og 60. (jeg bor i 60) Resten av dagen har gått med på å ta ut penger, gå i butikken, spise pizza og slappe av litt på rommene våre. Nå skal man vel snart sove litt, for så å være klare og opplagte til å se hvordan skolen man skal trene i ser ut! Jeg gleder meg! Det blir utrolig spennende og jeg håper bare jeg liker meg der og kan trives godt i de 3 månedene man skal være her!
Det var vel egentlig ikke stort mer å skrive fra i dag, så jeg tar og avslutter det hele her og sier god natt! Jeg regner ikke med at jeg får skrevet hver eneste dag, men om jeg klarer det har jeg en sykt fin dagbok å se tilbake til en gang i fremtiden. Dette er Johannes som logger ut fra Kiev, Ukraina!
Nå sitter jeg her. I sengen min i rommet der jeg skal bo i de neste tre månedene. Det føles merkelig, men også utrolig deilig! Allerede etter under en dag her så liker jeg meg utrolig godt. Mye av det kan ha med å gjøre at jeg er sammen med 5 fantastiske mennesker som det skal bli spennende å bo med og bli bedre kjent med i den kommende tiden.
Vi bor 3 personer per rom her, og er 6 mennesker på tur, så vi bor i to rom.
Men for å ikke ta det siste først vil jeg hoppe tilbake til starten av dagen i dag!
Jeg stod opp klokken 5 og var lys våken som jeg alltid er når jeg skal ut og reise.
Nervene var på plass og det var deilig å ha noen å si farvel til hjemme i leiligheten når man skulle dra. Jeg overlot leiligheten til Max og reiste avgårde til flyplassen hvor jeg kjøpte meg litt frokost før jeg traff på de andre. Alle var småtrøtte og smånærvøse da vi tilslutt satte oss på flyet etter et par timer med passkontroller og det som var, så det var deilig å kunne slappe av de to timene som flyturen tok. Da vi kom frem fikk vi beskjed om at det var -20 grader utenfor, og det var logisk nok ganske kaldt når vi gikk ut av flyet og inn i en liten buss som fraktet oss til flyplassen. Passkontrollen gikk bare bra, selv om den ble betjent av enormt sure mennesker som satt og så stygt på deg når du ga dem passet ditt. Vi prutet oss ned til å betale 40 euro for en minibuss og satte oss ned på vei inn til Kiev og her begynner det å bli spennende!
Alle bygningene rundt her er helt fantastiske! De er ganske stygge på sin måte, men likevel, i mine øyne i alle fall, utrolig pene. Det var mye spennende arkitektur og bruk av farger som jeg likte veldig godt. Men det aller morsomste med denne bilturen må ha vært en trailer vi kjørte forbi! På traileren stod det nemlig "drikk heller Farris" med bilde av en farrisflaske under. Hva en farristrailer fra Norge gjør i Ukraina er et godt spørsmål, men det er jo også et godt spørsmål vi ikke får svar på noen gang. Vi kom oss inn til byen og fant cafeen der vi skulle møte våre to gode lærere fra København, Rasmus og Søren. Denne cafeen må være en av de mest harry cafeene ever. Speil overalt, tver som viste motevisninger og fløyel som tak! Vi må heller ikke glemme den catchy bakgrunnsmusikken som spilte hele tiden!
Etter litt mat og en kopp te tok vi et par taxier opp til der vi skulle bo, og det var noe jeg hadde gledet meg til å se. Jeg hadde hørt så mye: at det skulle være masse kakkerlakker, være iskaldt, være stygt som søren også videre også videre. Det viste seg å være et ganske ok sted. Det er et leilighyetskompleks med 10 etasjer hvor vi bor i 8. etasje i henholdsvis leilighet 57 og 60. (jeg bor i 60) Resten av dagen har gått med på å ta ut penger, gå i butikken, spise pizza og slappe av litt på rommene våre. Nå skal man vel snart sove litt, for så å være klare og opplagte til å se hvordan skolen man skal trene i ser ut! Jeg gleder meg! Det blir utrolig spennende og jeg håper bare jeg liker meg der og kan trives godt i de 3 månedene man skal være her!
Det var vel egentlig ikke stort mer å skrive fra i dag, så jeg tar og avslutter det hele her og sier god natt! Jeg regner ikke med at jeg får skrevet hver eneste dag, men om jeg klarer det har jeg en sykt fin dagbok å se tilbake til en gang i fremtiden. Dette er Johannes som logger ut fra Kiev, Ukraina!
Subscribe to:
Comments (Atom)