26. Januar 2010

Første tirsdag i Ukraina og andre dag på skolen. Det er også siste dag Søren og Rasmus er her med oss, så vi har vært ute og spist middag med de nå i kveld. Resten av dagen har også vært fin. Vi startet tidlig og kom oss til skolen for å starte å trene. Treningen gikk veldig bra, og det var ganske så enkelt å holde energien oppe selv om man kun gjorde enkle, små og ganske så kjedelige øvelser for å trene opp teknikken. Jeg merker allerede at man virkelig kan få til en god del på disse tre månedene så lenge man virkelig holder på og klarer å presse seg selv til å holde ut. Etter skolen dro vi hjem for å slappe av og spise mat, og vi spiste litt rester fra dagen i forveien. Etter en liten stund kom Tuk og Bjørn inn på rommet til Petter, Gustaf og meg og vi trente litt på Speed Stacking. Det er overraskenede gøy, og jeg tror vi kommer til å bli ganske så gode om vi fortsetter som vi gjør nå alle disse tre månedene.

Klokken halv 7 skulle vi møte Søren og Rasmus, men det tok litt lenger tid å gå en vi forventet, så vi kom noen minutter for sent. Grunnen til at det tok så lang tid er det at ca 95% av alle fortau er fulle av is, slik at man nesten ikke kan gå på de. Man er nær ved å falle hele tiden, og det er ganske så tungt å gå forhåndsvis lange strekninger på speilblank is.

Restauranten vi skulle spise på var en gammel båt som var pusset opp og omgjort til spisested, og vi spiste deilig mat og fikk deilig drikke. Vodkaen var ikke helt noe for meg, men de andre likte den veldig godt. Etter mat og dessert gikk vi til en bar for å ta en øl. Jeg drakk en cola i steden, og var ganske så trøtt, så jeg sovnet liggende med hodet på kameraveska mi. Tilslutt tok vi avsted fra baren og sa farvel til Søren og Rasmus og kjørte med hver vår taxi hjem. Det var veldig godt å ha Petter i taxien for sjåføren var ikke helt sikker på hvor det var vi skulle så han endte med å sitte og prate til med på russisk, noe jeg ikke forstår mer en et par ord av. Petter derimot forstår litt mer og fikk svart og forklart hvor det var vi skulle, slik at vi kom oss hjem. Nå er det natten og man skal sove, så vi får snakkes en annen dag.

Store klemmer fra Johannes til alle dere der hjemme i Danmark og Norge og overalt hvor dere er alle jeg er glad i. Jeg savner dere!