28. Januar 2010

Da var det altså blitt torsdag, og denne dagen skulle vise seg å bli litt spesiell, for klokken halv fem skulle vi møtes opp foran den store sirkusbygningen vi bor like ved. Det skulle være generalprøve eller noe på en forestilling, og det var gratis å se for studenter. For det første er det ganske spesielt det at det er en gigantisk bygning som ligger i byen som faktisk er et sirkus. Jeg gledet meg veldig til å se hvordan det var, og også til å se hva for slags sirkus de har her i Ukraina. Da vi kom innenfor var det bare helt fullt av mennesker og alle sto og presset for å komme seg framover i noe som viste seg å være en kø. Villt mye mennesker var det, og da de åpnet dørene føltes det som om jeg skulle inn på en eller annen vill konsert av noe slag, for alle presset og det var ikke lett å holde seg oppegående. Da vi kom oss innenfor forstod jeg plutselig hvorfor alle hadde presset. For selv om sirkuset har ca 1500 sitteplasser, så var det mange fler en det som hadde møtt opp for å se forestilling. Vi slet ganske bra med å finne noe sted å sitte, men tilslutt oppdaget vi at Yuriy hadde holdt av tre plasser til oss, så vi hadde i alle fall noe sted å sitte. Forestillingen begynner, og det er jo ofte slik at åpningsnummeret setter en standard for det vi skal få se, og det gjorde det virkelig her. Åpningsnummeret var en gjeng dansere som ikke var de beste i verden som danset en eller annen form for dans. Det morsomme var at jeg virkelig fikk følelsen av at det var dette jeg tenkte på når jeg tenkte på russisk sirkus. Forestillingen varte og varte, og etter tre timer var det endelig over. Det må ha vært noen av de værste og lengste timene på lenge. De fleste nummerne var bare dårlige, og de som var ok var så lange at de bare ble kjedelige og langdryge. Det var drøyt mange dyrenummer og det tristeste var at sånn ca det beste nummeret i hele forestillingen var et apenummer. Noe annet som også må nevnes er at den nest beste saltoen i showet ble gjort av en hund. En siste ting som bare må nevnes var geitenummeret som var nesten i slutten av forestillingen. Det varte i en rundt 15 minutter og besto av at en haug geiter gikk rundt og gjorde som de ville. Trenerne fikk de virkelig ikke til å gjøre noe som helst, og det var vondt og pinsomt å sitte og se på det. Jeg skulle gjort så mye for å bare transportert dere dit alle sammen så dere kunne fått sett hvor dårlig det går an å gjøre noe.

Etter forestillingen gikk vi og spiste litt pizza også hjem for å sove. Nok en dag over, og nok et innlegg over. Vi snakkes!